Og og å er to ord som ofte forveksles i skriftlig norsk, fordi de uttales likt i mange dialekter. Men de har ulik betydning og funksjon i språket, så det er viktig å vite når man skal bruke dem.
Og er et bindeord som brukes til å koble sammen ord eller setninger av samme type.
For eksempel:
– Hun liker kaffe og te. (substantiv + substantiv)
– Han er snill og morsom. (adjektiv + adjektiv)
– Hun løp hjem og lagde middag. (setning + setning)
Å er et infinitivsmerke som brukes til å vise at det kommer et verb i infinitiv etterpå.
For eksempel:
– Hun liker å lese. (infinitivsmerke + verb)
– Han begynte å gråte. (infinitivsmerke + verb)
– Hun lærte å sykle. (infinitivsmerke + verb)
Noen ganger kan det være vanskelig å vite om man skal bruke og eller å mellom to verb i infinitiv. Da kan man bruke et triks som kalles fortidsprøven. Det går ut på å sette verbene i fortid (preteritum) og se om det gir mening. Hvis det gjør det, skal man bruke og. Hvis ikke, skal man bruke å.
For eksempel:
Hun må spise __ drikke. (infinitiv + infinitiv)
Hun spiste og drakk. (preteritum + preteritum) -> Gir mening, så det skal være og.
Hun må spise og drikke.
Hun må lære __ lese. (infinitiv + infinitiv)
Hun lærte å leste. (preteritum + preteritum) -> Gir ikke mening, så det skal være å.
Hun må lære å lese.
Ønsker du å lære mer?
Du kan lese mer om å eller og her
